Ensomhetens
tomrom
Hei, hallo!
Ha-a-allo-o-o
Kan dere høre meg?
Nei,
de hører meg ikke.
Har jeg mistet stemmen?
Nei,
jeg hører den jo selv.
Her er jeg!
Se på meg da.
Er jeg usynlig?
Kan de ikke se meg?
Nei,
de kan hverken se,
eller høre meg.
Hva er det som skjer?
Sakte forsvinner jeg
fra denne verden
uten egentlig å forsvinne.
For sjelen er tilbake,
alene,
forlatt,
uten noen å støtte
seg til.
For ingen kan høre den,
heller ikke se den.
Den er bare der,
som en skygge.
Og hvem legger vel merke til
skygger?
Alene svever jeg rundt,
lager min egen verden.
Og når jeg engang kommer
tilbake,
så kjenner de meg ikke.
Jeg kan ikke lenger kommunisere
med dem.
De forstår ikke språket,
bruker ikke de samme ordene.
Hva skal jeg da si?
Hva skal jeg gjøre?
Vær snill,
ta vare på meg nå!
Så jeg ikke glir bort,
til
ensomhetens tomrom.
thalia
'93